Etter å ha fått ein påminnelse om spelefilmen Taken, kom eg på at eg aldri hadde fått sett serien med samme navn.

Har akkurat sett ferdig dei 10 episodane som utgjer miniserien «Taken» fra 2002 av Steven Spielberg. Handlinga starter i 1947 der ein UFO krasjlander på jorda. Serien tar for seg omstendighetene rundt de uidentifiserte, og tar oss med på ei reise heilt fram til nåtid. I ei særs god fortelling blir du i hovedsak kjent med tre familiar, som alle på ein eller anna måte er blitt ramma av dei “andre”.

En episk fortelling som vever sammen fascinerende historier om utenomjordisk bortføring slik de oppleves av tre familier gjennom fire generasjoner. Taken er en gjennombruddsserie, en tv-historisk suksess uten motstykke. Et spektakulært drama som starter i 1940-årene i luften over tyskland, tar oss med gjennom vietnam-krigen og inne i det nye årtusenet. Vi får stifte bekjentskap med utenomjordiske vesener gjennom et drøyt 50 år langt historisk tilbakeblikk. Hver episode er regissert av filmskapere håndplukket av Steven Spielberg, for å skape en sterkt, følelsesmessig og levende beretning av menneskenes fascinasjon for utenomjordiske vesener.

snurrfilm.no

Eg gir den eit av dei bedre terningkasta. Fem eller seks.

Åtte år etter at Donnie Darko kom ut, er det nå klart for ein slags oppfølgar. Donnie Darko er ein sjelden genial film, og er faktisk ein av dei filmane eg har sett flest gonger. Det er vel ei til å stikke kor som helst at eg var særs skeptisk til denne oppfølgaren.

Samantha Darko er lillesøstera til Donnie, og filmen S. Darko tar opp igjen handlinga sju år seinare, når Samantha er blitt 18 år. Du merker godt at regissøren prøver å lage ei slags lik greie som Richard Kelly gjorde i Donnie Darko. Litt usikker på om eg syns det var bra eller ikkje. Får tenke litt på det. Var uansett ein film eg måtte sjå. Det var ein del snaisne koblingar opp mot det som skjedde i Donnie Darko, så ein kan vel ikkje klage.

Det er over fire år si første episode av Lost var realitet. Eg husker eg var oppe heile nettene bare for å vente på neste episode. Det er kanskje sesong 1 som har vært den beste, men eg har likevel fått med meg alle episodane av spenningsserien hittil. Det er over et halvt år si forrige Lost-episode, men nå har altså sesong 5 starta. Eg har sitt den første episoden. Det er vel ikkje til å dumpe under dozeren at denne serien har sklidd litt til alle kanter. Det er nokså stiligt likevel. Dei av dykk som ikkje driv med ymse kjeltringteknikkar for å sjå Lost før den vises på norsk tv, må finne seg i å vente til 18.februar. Då starter nemlig sesong 5 opp på TV Norge.

Etter kvar episode er det blitt tradisjon og gå inn på lost-norge.net for å sjå kva evt. andre meiner om episoden. Der kan du lese og diskutere forskjellige teoriar. Eg merker det ikkje er like spennande som det var i 2004. Slik er det vel. Ser DU på Lost?

I går fekk eg endelig sett oppfølgaren til «28 days later». Absolutt ein sjåverdig film. I alle fall om du fekk med deg den første filmen i rekka. I mangel på kreativitet, har eg saksa inn et lite referat fra filmweb.no:

28 uker senere, oppfølgeren til den enormt populære 28 dager senere, plukker opp tråden seks måneder etter at det forferdelige viruset har utslettet alt normalt liv på det britiske fastlandet. Den amerikanske hæren erklærer kampen mot smitten for vunnet og at gjenoppbyggingen av landet kan starte. Når den første strømmen av flyktninger vender tilbake, blir en familie gjenforent – men en av dem bærer uten å vite det på en fryktelig hemmelighet. Viruset er ikke ødelagt, og denne gangen er det farligere enn noensinne.

We did everything just the way grown-ups would have… What went wrong?

Ettersom eg har lest rundt tre kapittel av William Golding sin «Lord of the flies», var det på tide å sjå filmen igjen. Eg har nok sett filmen både tidlig og seint på 90-tallet, så eg trur dette var den tredje gongen eg såg den. Grunnen til at den blei dratt ned og presentert på 37-tommaren, var at Helene leste at dette var den typiske juss-filmen. Greitt nok.

Det er tydelig at engelsktimane på Sauda vidaregåande har gjort inntrykk, då eg hugsar så mykje igjen av boka. Nå manglar bare «Animal farm», «Death of a salesman» og «Of mice and men». Nok om det.

«Lord of the flies» har fått den norske tittelen «Fluenes herre». Her er eit lite utdrag frå wikipedia.

Romanen om en gruppe unge gutter som strander på en øde øy etter å ha blitt evakuert på grunn av noe som later til å være en atomkrig, og selv må finne måter å samarbeide og styre seg selv på. Guttene velger seg en leder, Ralph, og de forsøker så å lage ny regler som de alle skal rette seg etter. De lager et bål som de alltid må holde liv i slik at forbipasserende båter kan se røyken og de dermed har en mulighet til å bli reddet fra øya. Noen må til enhver tid passe på at det er røyk på bålet.

Men så begynner ting å gå i alle slags retningar, fordi Ralph sine lovar og reglar ikkje var så tøffe likevel. Du kan tolke boka og filmen i hus og pistol, eller du kan bare sjå den som ein film. Uansett – eg gir filmen omtrent 7 av 10 poeng.

Skru av lyset. Sett i gang «The descent». Skru opp lyden. Sett deg til rette. Legg vekk forstyrrande element, og følg med! Då kan eg garantera at du komme til å bli skremt i ny og ne.

Det er den værste filmen eg har sett.
- Anonym

Den har fått heile 7,4/10 fordelt på over trettiåttetusen stemmer på IMDB. Det er særs uvanlig for ein slik type film. Pulsen min er forøvrig på vei ned, men det tok tid. Ha ein god film!

Koffor lage de sånne filmar?!
- Anonym