I går fekk eg endelig sett oppfølgaren til «28 days later». Absolutt ein sjåverdig film. I alle fall om du fekk med deg den første filmen i rekka. I mangel på kreativitet, har eg saksa inn et lite referat fra filmweb.no:

28 uker senere, oppfølgeren til den enormt populære 28 dager senere, plukker opp tråden seks måneder etter at det forferdelige viruset har utslettet alt normalt liv på det britiske fastlandet. Den amerikanske hæren erklærer kampen mot smitten for vunnet og at gjenoppbyggingen av landet kan starte. Når den første strømmen av flyktninger vender tilbake, blir en familie gjenforent – men en av dem bærer uten å vite det på en fryktelig hemmelighet. Viruset er ikke ødelagt, og denne gangen er det farligere enn noensinne.

We did everything just the way grown-ups would have… What went wrong?

Ettersom eg har lest rundt tre kapittel av William Golding sin «Lord of the flies», var det på tide å sjå filmen igjen. Eg har nok sett filmen både tidlig og seint på 90-tallet, så eg trur dette var den tredje gongen eg såg den. Grunnen til at den blei dratt ned og presentert på 37-tommaren, var at Helene leste at dette var den typiske juss-filmen. Greitt nok.

Det er tydelig at engelsktimane på Sauda vidaregåande har gjort inntrykk, då eg hugsar så mykje igjen av boka. Nå manglar bare «Animal farm», «Death of a salesman» og «Of mice and men». Nok om det.

«Lord of the flies» har fått den norske tittelen «Fluenes herre». Her er eit lite utdrag frå wikipedia.

Romanen om en gruppe unge gutter som strander på en øde øy etter å ha blitt evakuert på grunn av noe som later til å være en atomkrig, og selv må finne måter å samarbeide og styre seg selv på. Guttene velger seg en leder, Ralph, og de forsøker så å lage ny regler som de alle skal rette seg etter. De lager et bål som de alltid må holde liv i slik at forbipasserende båter kan se røyken og de dermed har en mulighet til å bli reddet fra øya. Noen må til enhver tid passe på at det er røyk på bålet.

Men så begynner ting å gå i alle slags retningar, fordi Ralph sine lovar og reglar ikkje var så tøffe likevel. Du kan tolke boka og filmen i hus og pistol, eller du kan bare sjå den som ein film. Uansett – eg gir filmen omtrent 7 av 10 poeng.

Skru av lyset. Sett i gang «The descent». Skru opp lyden. Sett deg til rette. Legg vekk forstyrrande element, og følg med! Då kan eg garantera at du komme til å bli skremt i ny og ne.

Det er den værste filmen eg har sett.
- Anonym

Den har fått heile 7,4/10 fordelt på over trettiåttetusen stemmer på IMDB. Det er særs uvanlig for ein slik type film. Pulsen min er forøvrig på vei ned, men det tok tid. Ha ein god film!

Koffor lage de sånne filmar?!
- Anonym

«Donnie Darko» må være den filmen eg har sett flest gonger. Etter at den blei sett to gonger i løpet av et døgn i jula, har eg nå sett den fire gonger. Kvifor? Ja, det kan du så sei. Og eg som faktisk er sterkt imot og sjå den samme filmen fleire gonger. Det som er ekstra snodig er at dette er ein lavbudsjettsfilm som aldri blei vist på kino.

Les heile artikkelen »

Den kulturelle delen av meg har stått opp, og igår var eg å finne i sal 8 på Stavanger Kino. Komedien «Superbad» klarte seg særs bra, og eg gir den høgst oppegåande terningkast. Du kjem til å le.

Episode 1, sesong 2 ute idag. :)