Eg har alltid vore relativt interessert i å ha ei god ordning for å spele av film og musikk. I dag finns det et hav av muligheter for korleis ein kan ordne det. Nå vil eg presentera den løysinga me har i leiligheten vår. Eg deler det opp i to forskjellige avsnitt. Eit om film, og eit om musikk.
Me blar opp på den fjortende oktober i almanakken og kan registrere at julebrusen er for lengst kome i butikken. Vinterdekka er på plass, og dei lange lyse kveldane på terassen er historie. Då kan det vera fint å ha ein eller anna tv-serie å følge med på. Ein serie er så mykje meir praktisk enn ein film. Filmane varer så lenge. Du orker aldri å starte på ein film, for du sovner jo halveis uansett. Førti til femti minutt er perfekt!
Her kjem ei slags topp 10-liste over mine favoritt spenningsseriar. Eller seriar som for det meste går under samlekategorien drama, sci-fi, thriller, komedie, skrekk og mystikk. Følte eg måtte velge spenningsseriar. Hadde vore litt flaut med 7th heaven og Sunset beach på lista. Dei desperate fruene klarte eg heller ikkje å få med under kategorikravet mitt. Kva er dine favorittseriar?
Bill Compton og Sookie Stackhouse. Bill drikker “Tru Blood”, ein drikk som skal erstatte menneskeblod.
Prison break, Lost, Surface, John Doe, Vanished og Kyle XY er alle seriar eg har vore rimelig hekta på. Nå har eg oppdaga ein ny, True blood. Serien er basert på bokserien The Southern Vampire Mysteries av Charlaine Harris.
True blood handler om samhandlinga mellom menneske og vampyr. Handlinga finner sted i Bon Temps i Louisiana, der du møter hovedpersonen Sookie Stackhouse. Sookie har telepatiske evner og forelsker seg i vampyren Bill Compton. Det heile hørres rimelig skrudd ut. Og ja, eg var nokså skeptisk i starten. Men etterkvart blir serien bare meir og meir mystisk. Herlig mystisk. Dessuten er det ein del heilt fantastiske svenske dialogar, samt ein finfin sær intro.
VG gir filmen ein sterk femmer og skriv bl.a: Thrilleren «State of Play» er en sann fryd for øye og hjernen; et røft og omfattende smart plott, energisk sydd sammen i en hektisk samtid – som, dessverre, også inkluderer en pressemakt på vikende front..
Russel Crowe utgjer rollefiguren Cal. Cal er ein journalist litt utan om det vanlige, og under ei sak for avisa oppdager han noko mistenksomt ved et kvinnelig sjølvmord. Ben Affleck speler kongressmannen Spencer, og har ei fortid som studiekamerat med journalisten Cal. Så er det heile i gang. VG skriv i artikkelen sin: “Ingenting – jeg lover: ingenting! – er akkurat som det ser ut…”.
Eg er litt usikker på om eg operer med terningar, eller skalaer som går til 10. Eg prøver meg på skalaen idag. 8/10 poeng til State of Play.
Etter å ha fått ein påminnelse om spelefilmen Taken, kom eg på at eg aldri hadde fått sett serien med samme navn.
Har akkurat sett ferdig dei 10 episodane som utgjer miniserien «Taken» fra 2002 av Steven Spielberg. Handlinga starter i 1947 der ein UFO krasjlander på jorda. Serien tar for seg omstendighetene rundt de uidentifiserte, og tar oss med på ei reise heilt fram til nåtid. I ei særs god fortelling blir du i hovedsak kjent med tre familiar, som alle på ein eller anna måte er blitt ramma av dei “andre”.
En episk fortelling som vever sammen fascinerende historier om utenomjordisk bortføring slik de oppleves av tre familier gjennom fire generasjoner. Taken er en gjennombruddsserie, en tv-historisk suksess uten motstykke. Et spektakulært drama som starter i 1940-årene i luften over tyskland, tar oss med gjennom vietnam-krigen og inne i det nye årtusenet. Vi får stifte bekjentskap med utenomjordiske vesener gjennom et drøyt 50 år langt historisk tilbakeblikk. Hver episode er regissert av filmskapere håndplukket av Steven Spielberg, for å skape en sterkt, følelsesmessig og levende beretning av menneskenes fascinasjon for utenomjordiske vesener.
snurrfilm.no
Eg gir den eit av dei bedre terningkasta. Fem eller seks.
Åtte år etter at Donnie Darko kom ut, er det nå klart for ein slags oppfølgar. Donnie Darko er ein sjelden genial film, og er faktisk ein av dei filmane eg har sett flest gonger. Det er vel ei til å stikke kor som helst at eg var særs skeptisk til denne oppfølgaren.
Samantha Darko er lillesøstera til Donnie, og filmen S. Darko tar opp igjen handlinga sju år seinare, når Samantha er blitt 18 år. Du merker godt at regissøren prøver å lage ei slags lik greie som Richard Kelly gjorde i Donnie Darko. Litt usikker på om eg syns det var bra eller ikkje. Får tenke litt på det. Var uansett ein film eg måtte sjå. Det var ein del snaisne koblingar opp mot det som skjedde i Donnie Darko, så ein kan vel ikkje klage.
