I den store flyttesjauen fant eg ein tidligare trofast kamerat – min første mp3-spelar! Eg hugser det var tidlig på 00-tallet eg gjekk til innkjøp av denne moderne speledåsen. Den hadde 64mb innebygd minne, og når eg i tillegg slo til å handla et usaklig dyrt minnekort på 128mb, fekk eg heile 192mb å rutte med. Det ga faktisk rundt 50 songar. Det var ufattelig å tenke på at ein kunne ha musikk tilsvarande fleire cd-plater innpå.

Herligheten hadde navnet JazPiper D64U. Etter litt googling fant eg ein gammal test frå hardware.no. Der kan du bl.a lese at den har følgande spesifikasjonar:

• 64 MB innebygget minne
• Støtter smartmedia minne på 16/32/64/128 MB
• Støtter kun MP3
• 4 Mbps overføringshastighet – USB
• LCD display uten lys
• 5 equalizer-forhåndsinnstillinger (Normal, Pop, Jazz, Classic, Rock)
• 2 stk AAA – batterier – Levetid 9-10 timer avspilling
• Størrelse: 59 x 88 x 17 mm
• Vekt: 66 g uten batterier

Hva sier du til 3 timer med musikk i skjorte-lomma uten at det er synlig? Dette er nemlig en realitet med denne spilleren, og med en tykkelse på under 2 cm er den meget diskré. 10 timer med sammenhengende avspilling uten å bytte batteri må også sies å være ganske bra.

Det som er litt trist er at eg ikkje har funne kabel og/eller funksjonibel minnekortlesar. Dermed har eg ikkje muligheten til å finne ut kva fantastiske hits som gjekk gjennom øyreproppane på den tida.