We did everything just the way grown-ups would have… What went wrong?

Ettersom eg har lest rundt tre kapittel av William Golding sin «Lord of the flies», var det på tide å sjå filmen igjen. Eg har nok sett filmen både tidlig og seint på 90-tallet, så eg trur dette var den tredje gongen eg såg den. Grunnen til at den blei dratt ned og presentert på 37-tommaren, var at Helene leste at dette var den typiske juss-filmen. Greitt nok.

Det er tydelig at engelsktimane på Sauda vidaregåande har gjort inntrykk, då eg hugsar så mykje igjen av boka. Nå manglar bare «Animal farm», «Death of a salesman» og «Of mice and men». Nok om det.

«Lord of the flies» har fått den norske tittelen «Fluenes herre». Her er eit lite utdrag frå wikipedia.

Romanen om en gruppe unge gutter som strander på en øde øy etter å ha blitt evakuert på grunn av noe som later til å være en atomkrig, og selv må finne måter å samarbeide og styre seg selv på. Guttene velger seg en leder, Ralph, og de forsøker så å lage ny regler som de alle skal rette seg etter. De lager et bål som de alltid må holde liv i slik at forbipasserende båter kan se røyken og de dermed har en mulighet til å bli reddet fra øya. Noen må til enhver tid passe på at det er røyk på bålet.

Men så begynner ting å gå i alle slags retningar, fordi Ralph sine lovar og reglar ikkje var så tøffe likevel. Du kan tolke boka og filmen i hus og pistol, eller du kan bare sjå den som ein film. Uansett – eg gir filmen omtrent 7 av 10 poeng.